I saken til Giske Marina om matrikulering, så er det veldig lett å se juristenes kameraderi. Uretten kommer istand som følge av kollegialiteten og kameraderiet i denne saken mener ofrene for uretten. Giske-Avisen har intervjuet Jarle Johansen om Giske-Marina saken som kommer opp for retten om noen uker, om status.
Johansen mener at fordi Stortingets vedtak om stemme opptak i norske rettsaler ennå ikke er innført, for da må dommere slutte å lyve til fordel for sine venner, kan de fortsette å lyve og bedra, fordi som det er nå, er det KUN hva dommer noterer seg som blir med i dommens drøftelse. Det er derfor veldig vanskelig å være entusiastisk om en sak, og gi den sitt beste, fordi en kan se allerede i saksforberedelsene at saksbehandlingen har store mangler i forhold til lovens intensjoner.
Jarle Johansen mener at det er allerede bestemt at Giske Marina skal tape, for å sikre æren til sin juristkollega og kanskje gode venninne Susanne Fostvedt.
Har kvinners inntreden i både kirke og domstol ødelagt og korrumpert begge institusjoner, hvor i domstolen følerier har overtatt for beviskraften og fonuften, og Jesus frelsesgjerning på Golgata; påskemorgen slukker sorgen, har blitt erstattet med ekstremtoleranse for syndere og synden under kvinnestyret i Kirken ? (Satan elsker syndere og alskens synder, de som gjør urett, løgnere, tyver og mordere).
Selvprosederende parter – i et psykologisk perspektiv
https://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN2464-3386-2011-01-02-01
For de som følger med på blant andre RettsNorge.com og https://www.villmarken.no/rettsvesen/ så vet vi dette, fra hundrevis av selvprosederende. Jurister er mer lojale til kolleger enn til rett og rettferd. Det er merkelig at dommere ALDRI holder med selvprosederende når Statens og juristenes bevis skal avskjæres. Det går alltid kun EN vei.
«Det er for meg uvirkelig å lese dette – for hva skal vi med en rettspraksis der du ikke får ført bevis fordi motpart og dommer avskjærer dem uten begrunnelse, og det også når du står der og skal prosedere din sak?»
https://trudehelenhole.no/2016/02/02/norsk-rettspraksis-en-farse/
Videre mener Johansen at norsk domstol er kenguru-rett. Det kan være vanskelig å drive seriøs saksopplysning i en sak hvor du vet at det meste er fordom, det meste er bestemt på forhånd. Det kan være forskjellige årsaker du ikke blir likt av en saksbehandler i forvaltningen eller en dommer, men i sitt tilfellle mener han er en MeToo «retorisk voldtekt», som gjengjeldes av det lojale juridiske kvinnenettverket med god hjelp av noen mannlige tøffelhelter som muligens får betaling in natura for å hjelpe de «retorisk voldtatte». Ala Trond Giske saken. Mannsgrisen. Som elsker kvinner, å nedlegge dem. Når ble det unormalt, det er vel det normale det ?
Som pokerspiller bør en ikke gå til en domstol med saker som virkelig betyr noe, men i tullesaker for å avsløre dem kan det være morsomt. Sørg for at din sak har alternative muligheter og utveier, FØR du begynner å dulle med juristene for å eventuelt ha det moro med og kun for å bedrive ap med dem for å avsløre dem.
Det har en viss underholdningsverdi å observere hvordan byttene «spreller på kroken», for å bruke et uttrykk fra sportsfiske. Det hjelper nok ikke på den «kvinnesolidariteten» i saken at disse jurist-damene har med formann i Det Norske Mannsforbundet (DNMF) å gjøre 🙂 Det får nok bustene ytterligere ut, og ønske om hevn for sin «stakkars undertrykte» kvinnestand kollega at Giske Marina sin prosessfullmektig er så frekk å kalle dem uintelligent på mannssjåvinistisk måte, og antyder at de heller burde vært hjemme å ivareta oppvasken og passe sine små barn, gjort mer nytte for seg der, enn mislykket forsøk på å gi borgerne dommer med juridisk fornuft og rasjonalitet i.
Jarle Johansen var stifter av DNMF rundt 1995 og vært formann til d.d. Nå står den juridiske retoriske MeToo-voldtektsak i Molde Tingrett. Saksøker bes av den kvinnelige jurist bli idømt for evig å ikke få matrikulere sin moloeiendom, for slikt blasfemi og opportunisme mot det mektige kvinnenettverket Ottar sin maktbase i norsk jussmiljø vil de ha seg frabedt. 🙂
Spørsmålet er for kvinnelige jurister; Har de lov å «føle seg» retorisk voldtatt, er det å ta utenforliggende hensyn i saken – usaklig ? Eller skal de gjøre sin jobb på objektivt saklig grunnlag samme hvor «retorisk voldtatt» de anser seg selv? Eller skal de kunne «straffe» noen for at han gjør deres følelser opprørt og trussel for kvinnesolidariteten de føler til sin venninne ? Saken er; Skal deres følelser av at deres juristvenninne Susanne Fostvedt «retorisk voldtas», eller sakens fakta opp til doms her ? Det forklarer det mektige syklubb nettverk hvorfor selv Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted ikke tør å oppdra dem å følge lov og rett og sine egne statlige etiske regler.
Hvis alt du ser i en slik matrise er røde kryss, da har du med en kenguru-rett å gjøre. Du vet tidlig i saken om jurist-dommeren er saklig eller ikke (RA=Regjeringsadvokat):
Om kameraderiet går tilbake til Susanne Fostvedt hos Statsforvalter bare i Giske-Marina saken eller helt tilbake til kommuneadvokat Ingvar H. Seth, å redde juristenes ære er vanskelig å si. Men helt sikkert er at de snakker sammen og beskytter hverandres «ære» (om vi i det hele tatt kan snakke om ære i forbindelse med jurister). Dommere er jurister og deltar med liv og lyst i juristenes urett. Folk som orienterer seg innen jussmiljøet, vil finne at det er et evinnelig lite mindretall som er ærlig og etisk bevisst. Vi tok opp en del jurister både som advokater og dommere sin umoral og urett i Giske-Marina saken her.
I tillegg har vi jurist Marina Opstad med en verdiløs advokated hos Øverbø & Gjørtz AS i Molde som hvor klient trodde han forhandlet om pris og forklarte hva han trengte hjelp til, der ville advokaten absolutt gjøre noe helt annet enn klienten med saken, hun ville gjøre noe som hjalp venninnen og kollegas ære, ikke klientens, men det skulle være for klientens regning.
Giske Marina hadde ingen slik sak som advokaten ville gjøre i det hele tatt. De kunne ikke tilby henne den type oppdrag hun gjerne ville gjøre. Så for bestrebelsene å forklare henne hva saken for tingretten går ut på som Giske Marina ønsket ugyldighetsgrunner etter Forvaltningsloven, hun ønsket sin egen vinkling som frifant sin venninne Susanne Fostvedt, for Giske Marina sin regning (?) på kr. 13.000. Uten at hun hadde gjort noe som helst for den imaginære «klient», som aldri engang hadde blitt hennes fakturerbare klient ennå. Ingen avtale, ingen oppdragsbekreftelse inngått. Dette må være den eneste yrkesgruppe som kan fakturere uten etter gjensidig avtale, uten at kunder ønsker det produktet hun til slutt bekreftet hun ikke kunne levere.
«Folk som kontakter meg forteller også at disse skamløse advokatene fakturerer dem for store beløp for et arbeid som er totalt uten kvalitet, og i noen tilfelle for arbeid hvor det ser ut som advokaten i tillegg har hatt en dobbel agenda.»
https://www.villmarken.no/rettsvesen/?p=655
En korrupt og kollegial dommer vil sikre det motsatte av loven, for sine jurist venner og kolleger:
§ 21-3.Rett og plikt til bevisføring
(1) Partene har rett til å føre de bevis de ønsker.
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§21-3
Tvl. § 21-4.Partenes sannhets- og opplysningsplikt
(1) Partene skal sørge for at saken blir riktig og fullstendig opplyst. De skal gi de redegjørelser og tilby de bevis som er nødvendig for å oppfylle plikten, og har plikt til å gi forklaringer og bevistilgang i henhold til § 21-5.
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§21-4
For oss vanlige mennesker er dette en selvfølgelighet, men de korrupte vil med lys og lykte lete etter mulighet til å forklare seg om minst mulig:
Tvl. § 21-5.Allmenn forklarings- og bevisplikt
Enhver plikter å gi forklaring om faktiske forhold
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§21-5
Hvem som helst kan spekulere i hvorfor det er så viktig for dommeren at Saksøkte ikke må forklare de faktiske fohold rundt sin hjemmelsbruk:
2043_001.
Dommeren kan ikke bruke i sin dom, annet enn de forhold Giske Marina har fått mulighet til å uttale seg om…. Jfr. Tvisteloven 11-1 (3); «(3) Retten kan ikke bygge avgjørelsen på et faktisk grunnlag partene ikke har hatt foranledning til å uttale seg om». Så dommeren har nettopp utelatt seg selv fra å nevne noe i dommen om sublime ting i ML § 13 og MF § 31, idet de skjulte hemmelige sider av de paragrafer som motparten har blitt fritatt fra å forklare, de kan ikke dommeren bruke i sin rettsanvendelse.Giske Marina kan ikke uttale seg om ting som foreløpig er strengt hemmelig av Statens prosessfullmektig og saksbehandler.
Ingen rettskilder er gitt for Saksøktes tolkning av paragrafene. Derfor er det kun ordlyden saksøker kjenner til så langt, og dermed det eneste dommer kan bruke i dommen. Jfr. Pelagia-dommen fra Høyesterett, paragrafenes ordlyd. Hvordan dommeren skal få til å bruke ordlyden i paragrafene for rettsanvendelsen å nekte matrikulering, skal bli spennende å se. 🙂
§ 23-2.Partsavhør
(1) En part plikter personlig å avgi partsforklaring hvis en annen part eller retten krever det.
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§23-2
Statsforvalters saksbehandler Susanne Fostvedt i partsforklaring må være forberedt etter Tvl. § 24-4 (2). Hvis hun ikke vet i retten som partsforklaring hva hun mener med lovhjemlene, så burde hun kanskje ikke brukt dem som lovhjemmel for å nekte matrikulering ?
§ 24-1.Vitneplikt
(1) Enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, har plikt til å møte som vitne i rettsmøte etter innkalling i henhold til § 13-3.
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§24-1
Edisjonsplikten: «Tilsidesettelse av plikten etter § 24-4 vil som nevnt kunne medføre straffansvar for partene. Etter omstendighetene vil dette straffansvaret kunne ramme også andre, f.eks. en prosessfullmektig som gir opplysninger han vet er uriktige eller så ufullstendige at de gir et fortegnet bilde av de faktiske forhold.»
nou32-bind-b.pdf side 947
https://www.regjeringen.no/contentassets/16e3e166e73546a9bbcef11beadf8851/nou32-bind-b.pdf
Edisjonsplikten, sak nummer 16-186858TVI-OTIR/03 «plikter å gi forklaring om faktiske forhold»
https://rett24.no/articles/er-sakkyndigrapportens-underlagsdokumenter-omfattet-av-edisjonsplikten
Domstolloven § 224.
Advokatvirksomhet skal utøves i samsvar med god advokatskikk.
3.9 Rettens veiledningsplikt
«Etter gjeldende regler er det helt klart at retten ikke bare kan, men også har en plikt til å bringe klarhet i de krav, påstander, anførsler og bevistilbud som er fremsatt. I dette ligger det ingen oppfordring fra rettens side overfor en part til å påberope seg noe egentlig nytt, men en oppfordring til å klargjøre hva som allerede er ment fremsatt i saken. Men plikten til materiell prosessledelse må gå videre enn dette. Som påpekt under II.3.8, vil retten kunne ha en plikt til blant annet å bringe frem for partene spørsmål om regelanvendelse som partene ikke har uttalt seg om.»
NOU 2001: 32 Rett på sak, side 138
https://lovdata.no/static/NOU/nou-2001-32a.pdf
2) Retten skal i samsvar med tredje til sjuende ledd gi veiledning som bidrar til at tvisten får en riktig avgjørelse ut fra de faktiske forhold og de aktuelle regler.
(3) Retten skal virke for at tvistespørsmål blir klarlagt, og at partenes påstander og standpunkter til faktiske og rettslige spørsmål blir klargjort.
(4) Retten kan oppfordre en part til å ta standpunkt til faktiske og rettslige spørsmål som synes å være av betydning for saken.
(6) Retten skal under sakens gang ta særlig hensyn til det behov parter uten prosessfullmektig har for veiledning.
https://lovdata.no/lov/2005-06-17-90/§11-5
Tvl. § 11-7.Reaksjon ved manglende saksstyring
(1) Domstollederen skal påse at plikten til aktiv saksstyring etter § 11-6 følges opp, og skal gi de nødvendige pålegg for at mangler ved unnlatt eller for sen saksstyring rettes. En part kan kreve at domstollederen griper inn.
