Arnungane fra Giske til Åsen-Korsbrekke til Skageflå

Bygdeboka for Haram nevner det er mulig at Kalvøya har navn etter Kalv Arnesson, Torbergs bror. Det er mye sannsynlig mener Jarle Johansen som driver slektsforskning med 20.000 navn i sin database.

Det kan til og med bevises at Giske-ætta kom tilbake til sitt arnested, for forskning viser at Anne Marta Knutsdatter Blindheim Paulsen Storekalvøy (født : Knudsdatter Bratthaug, kommer fra Skageflå), hun giftet seg med vigringen Gunder Paulsen (Gura-garden) Blindheim og tok over Gunnagaren, BNR 3,  på Kalvøya (født Paulsen Blindheim), som er tippoldeforeldrene til dagens Johansen-Kalvø-Støbakk slekt på Giske og Godøya. Anne Marta og Gunder er besteforeldrene til Oskar Kalvø, som kom bort på M/S Anker i 1932 sammen med 2 andre brødre Nils og Anton.

Få mer innsikt i Giske-ætta med å følge med på Facebook gruppe for fomålet; https://www.facebook.com/groups/3381464978770564/

Sula-soga. Busetnadssoga. Band 3: Fiskarstranda – Holsletta (2006) (av Arnfinn Kjelland, Ole Martin Sørumgård og Jens Johan Hyvik).

Om garden Bratthaug på Sula, ovenfor Holen, vest av Vedde, sies det:

Side 245: «1-9. 1774- ca. 1804. Johannes Knutsson frå Skageflå i Geiranger, f. kring 1747, d. 1827, gift med Steinvor Torsdatter, f. kring 1749, d. ca. 1790. Dei bygsla garden i 1774. Barn: 1 Tore. 2 Marta. 3 Knut. 4. Elen 5. Johannes. 6. Bernt. 7. Ingeborg.

Side 246 : 1-10. ca. 1804-1833.Knut Johannes, frå nr. 1-9, f. 1779, d. 12.7.1840, gift 17.6.1804 med Berte Olsdatter frå Petterholen (4-3), f. 1779, d. 21.31835. Knut gav kår til faren i 1799, og skulle vel ta over da.Året etter fikk han bygselbrev. Men i f.t. 1801 er det fremdeles faren og stemora som står som brukarar, og Knut er ikkje nemnt på garden. Vi tror derfor ikkje han tok over før han gifta seg. Barn: 1. Henning. 2. Steffen Johan. 3. Ananias. 4. (ANNE) MARTA, f. 1810, d. 16.12.1901, fekk utfl.attest til Haram 1832, visstnok gioft med Gunnar Pålsson frå Haram, f. kring 1807, d. ?. Brukarar på Gunnagarden, Kalvøya i Borgund iflg. BG. 5. Olave (Birgitte). 6. Jetmund Britanus. 7. Tore (Martinus). 9 (Berte) Karoline.

I 1821 fikk dei auksjonsskøyte på garden. Knut kom seinare til Legene, Veddegjerdet (9-1).»

Den gamle ætta på Korsbrekke, det er Arnungane.

Åsen ligger i åsen rett ved Korsbrekke, noen hundre meter øst av Hellesylt. Korsbrekke og Åsen folket forenes med Skageflå igjen her (giftes) ;

Og altså forenes igjen senere på Kalvøya atter en gang. For Gunder (Gura-garden, Vigra)  sin slekt går også rakt til Torberg via Ulla, Nogva, Longva, Fjørtofta, Bergen (via Kane-familien), Rolfsøy, Berg-Tønsberg, Orknøyene, Eidsberg-Østfold til Tora Arnesson’s ektemann Olav III Kyrre.

«Møll», de er sent «innflyttere» på Skageflå idet Rasmus Møll kom fra Møll (Møllsæter) på andre siden av fjorden og tok navnet Skageflå, med sin kone Olave fra Grande slekta fra samme sted (Møll), og kjøpte nedre Skageflå i 1903 av Ole Petter Vesterås for kr. 3000 ). Og noen år etter kjøpte han Øvre Skageflå også.

Anne Marta Knutsdatter Blindheim Paulsen Storekalvøy (born Knudsdatter Bratthaug, kommer fra Skageflå og Kalvøya via Bratthaug på Sula, har direkte link til Torberg Arnesson, gjennom Jorunn Torbergdatter. Jorunn blir ofte glemt, når alt skal dreie seg om Tora, som ble gift med kongen Kyrre.

Skageflå ble i 1874 «delt i to bruk, bror og syster på Skageflå giftet seg med bror og syster frå Møllsæter, de i nestegaren måtte selje og flytte etter kvart til Furstranda» (Kilde : «Gardane langs Storfjorden«, 2005 av Harald Kjølås). Øvstegården til Ole og Lovise med 5 barn ble i 1916 også solgt til Rasmus Møll (500 kr.), da eide han hele. Skageflå ble fraflyttet av Rasmus med familie før 1925. Han kjøpte Melsæter i 1918 med tanke på å flytte. Få år etter han flyttet, solgte Rasmus Skageflå til et aksjelag med 8 parter for kr. 8000. (Kilde: Sakarias Ansok. «Eld som Slokna. Far etter Folk» (1970) side 86-89).

Vi ser her at den eneste måten å udødeliggjøre seg selv på og bli husket, er å skrive bøker som Harald Kjølås og bonden Sakarias Ansok (Ansok-gården). Avdøde folk glemmes fort når vi ikke er her lenger. De aller fleste, meg selv innkludert inntil nylig, vet ikke hva oldemoren deres heter, sier Johansen.. 🙂

Johansen drar frem at det litt artig at Harald Kjølås som var mangeårig debattredaktør i Sunnmørsposten, som var en inspirator for hans skrivekunst, også var opptatt av samme tema. «Han tok alltid inn leserinnleggene mine, og avisen fylte sin funksjon som den 4de statsmakt inntil den kjønnskvoterte inkompetente Hanna Relling Berg overtok redaktørstolen, da skrives det om popkultur og kvinnesak og koselige ting. Korrupsjon og slikt i offentlig sektor kan de ikke ha», mener Johansen. Derfor trenges den Nye «Vigrabibelen», «Giskebibelen» denne gang. Noen må gjøre våre tradisjoner på Sunnmøre med en maktkritisk avis som Flem fra Vigra skapte, men som har blitt ødelagt av kvinnesaken. Kjølås navnet kommer jo derifra Stranda, inn i fjorden, kanskje samme slekten.

Og snart kommer Johansen med bok om ny kunnskap om Giske-ætta. Kun de som skriver bøker blir husket av fremtiden, resten blir glemt, minner han om.