Alt det siste om Giske slekt, kommunal umoral, korrupsjon, kriminalitet og slikt i Giske
De unndrar og i mange tilfeller stjeler retten og rettigheten din — i kappe og med statens velsignelse. Uavhengig tolkes som uavhengig til å være så lovløs de vil. Og de kaller det rettferdighet. Dommere dømmer i domstolen, jeg som forfatter dømmer i offentligheten. Det får maktovergripere tåle. Jeg tilbyr analyse av dommer i din […]
En tenkt dag på Gulating, år 1024. Et høytidelig, fiktivt essay om de menn tilknyttet Giske-Hårfagre ætten som mest sannsynlig stod omkring kristenrettens fødsel.
Denne artikkelen følger en grein av Giske-Hårfagreætta fra Viborgs slott ved austfronten og heilt til Finnmark og Nord-Troms.
Med Elisabeth Hansdotter Schimmelkorn som sentral skikkelse blir historia om borg, embete, presteteneste og slektsvandring løfta fram som ei kristen og historisk samanheng.
Tott- og Vasa-familiene flettes inn som del av det større nordiske makt- og ætterommet rundt Viborg.
Gjennom Nicolaus Falk, Anders Tornensis og fleire nordlege etterkomarar ser vi korleis slekta bar med seg tru, orden og ansvar til rikets yttergrenser.
Slik blir dette ei forteljing om ei grein av Giske-Hårfagreætta på kristningsferd frå steinborg til fjord og vidde.
Artikkelen viser hvordan Giskegodset gjennom nær tusen år ikke ble styrt tilfeldig, men ble båret videre innenfor en slekts- og maktkrets med røtter i Arnungane, Giskeætten og Hårfagre-linjen. Gjennom slektene Bjarkøy, Austrått, Friis, Falch, Hagerup, Holtermann, Strøm, Abelseth og Daae tegnes et bilde av kontinuitet i jord, embete, kirke og politisk innflytelse.
Jacob Preben Pedersøn Ibsen (1536-1633) må ikke leses som en tilfeldig embetsmann i en støvete fortid. Han må leses som en mann innsatt i en orden – en kristen, slektsbåren og historisk orden – der jord, ætt, ansvar, tjeneste og ledelse hang sammen. Og nettopp derfor er det så avgjørende at han var forvalter av […]
Kartverket har hatt ettersyn hos Giske Kommune etter klage, og Kartverket som Sentral Matrikkelmyndighet har kommet til at kommunens ansatte burde alternativt merket arealet som «omtvistet». Til Sunnmørsposten, Kommunens ordfører & Kommunedirektør og diverse and medier (Landsdekkende, siden matrikkelloven er kritisert som mangelfullt administrert av flere)
Løgnen har bredt om seg i Kirken. Judaser som har solgt seg for 30+ sølvdalere. Sannheten hates. Der er ingenting av saltets konserverende kraft igjen i Kirken, den er i dødsrier.
Korrupsjon blir først et stort samfunnsproblem, om offentlig ansatte over hele linjen er solidariske og kollegiale og unntar hverandres kriminalitet. Om alle fire statsmakter samarbeider om ondskap og kriminell gjerning, da først har vi innbyggerne et stort problem.
Journalister er den mest korrupte yrkesstand ved siden av advokater og politikere tør jeg å påstå. Det har vi sett spesielt nå under Covid-hysteriet, og også klima-religonen, der er de maktens nyttige idioter.
Her jubler kommunedirektør Tennfjord, for den faktiske seier og bragd det er for dem å greie å påføre innbyggerne mer kostnader, melder Sunnmørsposten