Bjørnstjerne Bjørnson av Giskeætta

Det nærmer seg 17. Mai, den eneste frihetsdagen og frigjøringsdagen vi noensinne har hatt, da vil jeg hedre Bjørnstjerne Bjørnson, og som forfatter dra frem en av de jeg er aller mest stolt av å være i slekt med, salige Bjørnstjerne, som i hans magnum opus ; «Ja, Vi Elsker» sier :

(Bilde : Odd Roar Aalborg, CCAS 4.0). Delta gjerne i Facebookgruppen for forskning på Giskeætta.

2.
«Dette landet Harald berged
med sin kæmperad,
dette landet Håkon værged,
medens Øjvind kvad;
Olav på det land har malet
korset med sitt blod,
fra dets høye Sverre talet
Roma midt imod.»

Forfatteren er et selvtenkende individ. De hører ikke nødvendigvis på andre eller bryr seg synderlig med hva andre mener om det ikke stemmer med egne overbevisninger. Slike som Bjørnstjerne de lytter til sin sjel først og fremst om rett og galt. Det er og gjør knapt noen historisk eller moderne kongelige, de kan være dum som brød, så det er ikke nødvendigvis kongene i slekten jeg vil identifisere meg med, men Bjørnstjerne, han er av kongetakter, synest jeg, når han kvader ;

7.
Norske mann i hus og hytte,
takk din store Gud!
landet ville han beskytte,
skjønt det mørkt så ut.
Alt, hva fedrene har kjempet,
mødrene har grett,
har den Herre stille lempet,
så vi vant vår rett.

(Bjørnstjerne Bjørnson, Giske-Hårfagreætt)

Idet en rett Konge er innsatt av og er Guds fremste mann, sikrer Guds interesser i nasjonen.

Så lenge det varte. Ulvene lurer på lammene, alltid. Grunnloven av 17. Mai, 1814 kom vårt frihetsbrev til. Det kristne Frihetsbrevet gav strenge rammer og mandat for hva makthaverne kunne tillate seg. Streng straff om de overskred mandatet. Var de korrupt kunne de risikere et hode mindre når de kom hjem fra Tinget til Sunnmøre. Borgerne var Sjefen, etter kristen standard, Lukas 22:25, ingen herodisk hersker standard var ønsket her til lands. Utsendingene var TJENERE, ikke herskere, og de gjorde best i å aldri glemme det. Frihetsbrevet og kontrakten vår i Grunnloven sørget også for FRIHET fra de makthavere som kunne være til fare for vår nasjon, som Bjørnstjerne advarte oss mot, og som ble forbudt tilhold her til lands etter samme lov.

De som velsigner Kvitekrist blir velsignet, de andre blir forbannet, det var Bjørnstjerne sørgelig klar over. Fra boken «Kongstanken» (Cappelen 2002), av Tor Bomann-Larsen :

«På Stiklestad gjorde Bjørnson den hellige slagmark til arena for en ny offensiv, et angrep direkte mot kongemakten. Fra «vor gamle Selvstændigheds største Sted», erklærte han at kongen måtte oppgi sitt veto, eller folket måtte oppgi sin konge.
Angrepet på Oscar II var ikke bare av politisk art: «Han tilhører et andet Folk.» Det dreide seg om selve slekten. Mot bernadottene sto den gamle, mytiske kongestamme, Hårfagreslekten, som Bjørnson selv mente han var direkte etterkommer etter.
Bjørnson, på sin side, ønsket ett nytt kongeslag, et dynastisk slag mellom den jødisk-marokkansk-svenske familien Bernadotte og den norrøne kongeætten Bjørnson via Bratt til Hårfagre.»

Bjørnstjerne var nok inneforstått med gitt sangens strofer at det eneste som kunne beholde oss som folk og nasjon fri, var å sørge for at nasjonen forble kristen, derfor kom vårt frihetsbrev til den 17. Mai i 1814. Det er en frihet som idag er iferd med å gå tapt dessverre.
De har endret Grunnloven til sin motsetning, beskytter de korrupte som har kuppet makten i Staten, istedenfor at den under kristen standard beskyttet borgerne mot korrupte og ondskapsfulle makthavere.