Lov og rett

Bruker feedback: Bevisløse og bevisstløse dommere og lovløse advokater

Borgere som ikke har vært inne og sjekket opp rettsystemet, innbiller seg vi har det beste system i verden, når det motsatte er tilfellet. Håper mange har fått med seg alle justismordene avslørt i det siste. Det finnes tusenvis av mindre justismord årlig og advokater som er lystløgnere, forstår det som sitt profesjonsansvar.

Kjære Anne Lise Stranden, takk for din artikkel om justismord. 50% av dommene i Norge er befengt med feil og sannsynligvis uriktig, viser vår forskning. Når dommerne melder seg ut av virkeligheten (psykose) og finner opp alternative fiktive virkeligheter, som Kartverkets sentrale og lokale mannskap – fagdirektør i KDD Dag Høgvards tropper – lager seg fiktive grenser i matrikkelen for å bedrive offentlig bedrag av almuen hvem som eier en eiendom (mandat : ML § 1 : » einsarta og påliteleg register (matrikkelen) «), motsatte av mandatet, hva gjør vi da ? De som er nevnt i artikkel er på blindkopi hvis de vil gi tilsvar, siden vi operer under presseetiske regler om tilsvarsrett.

«Uriktige domfellelser skyldes ikke ond vilje av retten, understreket strafferettsspesialist Ulf Stridbeck på et seminar om dette, i regi av Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) i mars. » – https://forskning.no/kriminalitet-psykologi/vitnepsykologi-dette-er-arsakene-til-norske-justismord/2185148

I noen tilfeller skyldes det faktisk også ond vilje. De legger seg ikke akkurat i selen for å få de juridiske faktum riktig. Enkelte dommere ser ikke ut til å bry seg med feil faktum, at de bygger sin dom på løgn faktisk. Da forstår vi at de er ikke så veldig ærekjær i forhold til sin dom, samme for dem liksom. Om det koster uskyldige liv i fengsel eller hundretusener av kroner, «ikke mitt problem» tenker de, «jeg er sikret etter DSL § 200» («ordnet oss bra mot feilene vi gjør mer eller mindre med vilje»). Omtrent som kommuneadvokat Ingvar Harald Seth i Giske Kommune.

Forvaltning og dommere skaper seg forestillinger om en «bruksrett» og «kommunale veier» som aldri har eksistert. De bryr seg ikke om beviser for sine forestillinger heller, hverken for eller imot. De begge har BESLUTTET «bruksretten» og den «kommunale vei» eksisterer i sin helhet i deres mentale utenomverdslige eteriske dimensjoner og plan som vi vanlige dødelige kan vanskelig følge med dem i. Vi forstår rett og slett ikke hvor de rent juridisk får til denne mentale Brave New World de opererer i. Vi står her som noen levende spørsmålstegn og forstår ikke hva de vil frem til i vedtakene og dommene der de påtatt seriøst drøfter frem og tilbake hvordan deres fiktive «bruksrett» har blitt virkelig i deres mentale forestillingsverdener vi andre ikke kan gis innpass i. Slik er det sier de, og vi stammende «hva med rettsvernet, hva med Grunnboken» ? Hjelper ikke, de har bestemt seg at den fiktive verden er den virkelige. Mot dumskap kjemper selv gudene forgjeves, dessverre.

Jurister kunne behandlet usikkerhet i vårt eksempel om rettighetens art med en telefon til Tinglysingen på Hønefoss. Istedenfor velger dommerne å gi sine juristkolleger millioner av borgernes penger i sakskostnader ved å synse og mene og utstede urettferdige dommer med udokumenterte fakta. Var også en relatert god artikkel av jordskiftedommer Arve Konstali idag, – han og Asbjørn Rogne bør nok feie litt for egen dør også. I motsetning til Arve Konstali sine gode forsetter for Agder går Jordskifteretten i Møre og Romsdal inn for å pålegge kundene mest mulig kostnader ved at åpenbare feil nektes rettet inntil dommene er rettskraftig, som Tvisteloven gir mulighet til. https://rett24.no/articles/tiden-er-overmoden-for-a-gjore-noe-med-sakskostnadene-i-sivile-saker

BEVISVURDERING. Dommerne har lagt seg til å synse om, og dømme i favør av sine sympatier og antipatier, ikke bevisene. De burde lest mye nøyere boken til Eide: Bevisvurdering. https://utdanning.cappelendamm.no/_bevisvurdering-erling-eide-9788202443047

Saken har en tilleggsforklaring og det er at dommere bruker magefølelser i bevisvurderingen. Faktisk vurderer de ikke bevis i det hele tatt. Dommere tar for bevis løse påstander fra advokater som Nora Mageli hos Regjeringsadvokaten, som slenger ut påstander i rettsdokumenter hun ikke har dekning for, hun direkte lyver altså. Dommer sjekker ikke om hennes påstander stemmer, at det er en bruksrett, de tar hennes ord ad notam, fremfor selvprosederendes TINGLYSTE bevis på det motsatte (?). De kan jo være studievenner forstås, selvprosederende er jo ingenting, det er deres system, deres arbeidssted, de gjør som de vil mener de.

Hvordan går det an kan vi lure på ? Fordi de har bestemt seg på forhånd for resultatet, og får av det tunellsyn. De bevisene som tilbys når ikke opp for hva dommerne FØLER er riktig. De overser bevisene for at FØLELSENE deres skal stemme. Så mye for objektivitetsplikten, både hos politi, dommere og advokater (det er forbudt for advokater å lyve, de skal miste «sertifikatet» sitt for det).

Eksempel 1: Dommer Anne Kari Melbø sin dom i Jordskiftesak 18-187494RFA-JMOR/JORS dømmer «UTEN TVIL» en part å betale kr 310.000, hun har ingen synderlig dårlig samvittigheten for feilen, beklager ikke at hun dømmer uten bevis, hun sier vi må bruke nye 310.000 kroner på å anke, det er ikke hennes / deres problem (de oppfatter seg som at de er ikke der for å avsi riktige dommer, de trenger ikke gi oss rettferdig rettsak etter TVL § 1-1. Vi er til for dem, ikke de for oss). Hun poengterer det er UTEN TVIL i begge tilfellenes domspremiss at ene parten skal betale 310.000 (akkurat som det skal gjøre det mer riktig at hun understreker «UTEN TVIL – SIKKER PÅ». Problemet er at hun fullstendig mangler bevis for sin tvilsløse bevissthetstilstand, det er positivt feil, faktisk en enkelt beviselig LØGN hva hun er «uten tvil» på (kommunal vei vs. privatvei). Hun kunne med fordel hatt mye mer tvil i dommen, for det viste seg at dommen hvor hun gir sakskostnad på 310.000 til en part på den tvilsomme bevisløse praksis for sin tvilsløse dom, var feil. Det var forholdsvis veldig enkelt å bevise at det var en privat vei, ikke kommunal. Hvorfor rettsaker blir dyr i Norge, kostnadene astronomiske kan forklares med at dommeren nektet å endre sin feil, som hun KAN gjøre inntil saken er rettskraftig, hun krevde anke, til sine juristvenners profitable store tilfredstillelse og glede. Advokatforeningen bør gi henne årets ærespris spør dere meg.

Fordi Anne Kari Melbø tok lett på bevisvurderingen, faktisk ikke brydde seg om det i det hele tatt, så koster dette oss 500-600.000 i ekstra sakskostnader, lagmannsrett blir innvolvert, stort apparat, store kostnader, alt fordi Melbø ikke bryr seg med bevisvurdering av hva hun påstår som domspremiss i dom, hun velger påstanden, løgnen, fremfor det enkelt beviselige.

Eksempel 2 : I «justismordet» mot Giske Marina nylig (det finnes tiltalls av mord av justis og rettvisheten hver dag i norske domstoler).

Tingretten 21-165245TVI-TMOR/TMOL, dommer Mats Indrefjord Høllesli :

«Retten er samd i konklusjonen og tiltrer Statsforvaltaren si grunngjeving. I ein situasjon der matrikulert eigar av matrikkeleininga der moloanlegget ligg, aktivt har sett seg imot at det er tale om ein eigedomsrett, meiner retten at den dokumentasjonen saksøkjaren har framlagd, ikke er tilstrekkeleg til å oppfylle dokumentasjonskravet i matrikkellova § 13 og matrikkelforskrifta § 31.»

Problemet er bare det lille faktum, at retten har ikke bedt om ett eneste lite bevis for denne påstand om at det er en bruksrett og ikke en eiendomsrett som er tinglyst. De tar den ad notam. En liten 2-minutters telefon til Registerfører hos Tinglysingen, som i et utall emailer bekrefter at Giske Marina eier kaien som rettsforløper Kystverket/Statens Havnevesen har eid i 102 år, og domstolen kunne sluppet å befatte seg med slike idiotsaker. Den ene telefon som bevis for hva slags rett det er, kunne spart staten for prosesskostnader i millionklassen hver dag, men nei, – idiotdommene hagler.

Dommerne i Frostating Kjersti Risem-Johansen, Bjørn O. Berg og Kari Leira Bjørsnøs synest det er en god ide det nye begrep «matrikulert eier» til dommer Mats Indrefjord Høllesli, en progressiv dommer som finner på nye begreper hvor de fra før ikke finnes «matrikulert eier» (google det), selv om jordskiftedommere sier hele tiden at matrikkelen ikke beviser noe som helst, grunnboken det.

Sak 1210-2013-0050 Ytreland (Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett) og alle saker fremhever også dette med matrikkelens feilprosent og rettsgyldighet av offentlig grenseinformasjon i dommen i jordskiftesaken er ikke noe verdt som bevisverdi:

«(…)«Innhaldet i offentlege kart er ikkje rettsleg bindande, og kan innehalde store feil og manglar.(…)»

Men dommerne i eksempelsaker tar ikke ikke bare påstanden ad notam, de oppfatter påstanden UTEN BEVIS som rettslig bindende i tillegg !!!! I noen domstoler som hos Møre og Romsdal Tingrett gjøres det rettslig bindende, i andre ikke.

Lagmannsrettdommerne Kjersti Risem-Johansen, Bjørn O. Berg og Kari Leira Bjørsnøs i Frostating ønsker at sirkuset skal fortsette, at deres juristkolleger må få lov å tjene gode penger en stund til, så de mener at dommer Mats sitt NYE JURIDISKE BEGREP «matrikulert eier» var en god ide (jfr. at det er overhodet ikke dokumentert at motpart eier noe som helst, annet enn det matrikulerte kartet som er befengt med store beviselige feil, står i motstrid til den tinglyste rettighet i Grunnboken). Dommer Mats velger seg like godt matrikkelen som Grunnboken som det gyldige bevis (?). For han er det ene like godt som det andre.

Så sirkuset fortsetter i Frostating. Juristene er happy, i hellig og salig kollegialitet beriker juristvenner, studievenner, hverandre, dommerne har blitt sine juristkollegers markedsavdeling. Systemet tjener en mafia; Juriststanden. De har mega utbytte av at påstandene råder, at løgnene forblir ustraffet, at store feil blir gjort, det gir ekstremt gode tider for deres kollegiale pengestrømmer. Jurister er dyktig til EN eneste sak, det er å berike seg selv. Derfor vil jeg ha dem bort som dommere…. dette blir for mye kollegialiteter, nepotisme, for lite uavhengigheter.

Hva rettskildene sier, som Eide sier i sin bok, eller Eckhoff sier her om å sjekke opplysningenes og argumentenes gyldighet her. Det generelle prinsipp om forsvarlig saksbehandling for at kommunen alltid bør undersøke om føringsvedtaket skaper – eller kan skape noe ”nytt”. Uttalelser av Eckhoff (2010) er illustrerende for hvor terskelen bør legges:

”Krav til hensynsfullhet og kontradiksjon står i alle tilfelle sentralt (eller bør iallfall gjøre det)”, og videre: ”Man bør for eksempel ikke bygge på hvilke som helst opplysninger uten å ha sjekket deres holdbarhet,… ”. – Eckhoff (2010) s. 212.

Holbarhet ? ALT dommerne anerkjenner er uholdbart, udokumentert, ubevist. Dommerne skaper altså en BRUKSRETT i eksempel 2 som ikke finnes i virkeligheten. De har laget seg en fiktiv, faktisk psykotisk virkelighet som vi andre ikke har mulighet til å delta med dem i, for vi har brev / email fra Tinglysingen som sier det er en uten tvil eiendomsrett. Og dommernes psykoser rår vi ikke over, de har meldt seg ut av virkeligheten, hva gjør vi da ? Da prøver vi Høyesterett. Rettspraksis viser at de i mange tilfeller er like «psykotisk» som sine undersåtter, «uten tvil», bevisløs, likevel skråsikker på sin dom. Bevisene kunne dradd dem tilbake til denne verden, men bevisene og bevisvurdering vil de ikke ha. Dessverre.

Det trenger unge fremdstormende «progressive» metoo advokater som Nora Mageli ikke bry seg om, psykotisk lives matter generasjonen. Lagmannsrettdommerne Kjersti Risem-Johansen, Bjørn O. Berg og Kari Leira Bjørsnøs de bryr seg ikke om sjekke argumentets gyldighet om «bruksretten», en påstand av en person uten samtykkekompetanse, iflg den samme domstol som viderefører galskapen, for i Frostating der følger de dagsformen, ikke rettspraksis;

LF-2009-17543 : «Statens Havnevesen bygde mot slutten av 1960-tallet fiskerihavn i Midsund kommune. Stedets småbåtlag anla senere en flytebrygge i havneområdet, til bruk for fritidsbåter. Lagmannsretten kom til at flytebryggen, etter flytting i 2004, lå innenfor et område hvor staten i 1967 hadde ervervet «uinnskrenket og stedsevarig bruksrett», og at statens tillatelse var tilstrekkelig for etableringen av småbåtlagets anlegg. Det var således ikke nødvendig med grunneierens samtykke«.

GE 7 i 1967 var bruksrett iflg Prof Thor Falkangers utredning for Kystverket i 2011. Giske Marina har GE5 (1921) da og i dem tok Staten fulle eiendomsretten til grunnen den trengte. Selv simpel bruksrett gir ikke samtykkekompetanse i møte med disse formularer ser vi. Så vi har to like saker, samtykkekompetansen er 100% diamentralt motsatt i de to sakene (?). Litt vanskelig å forberede seg på sak, hvor det er lettere å vinne i Lotto enn å vinne en sak på kjent rettspraksis, fordi praksisen endres daglig etter dagsformen til dommerne, hver enkelt en isolert øy i det store tvilsomme bevisløse intet.

«Graver (1996) bruker ordet ”rettmessig” når han splitter opp legalitetsprinsippet i flere aspekter. 91)
Et poeng i denne sammenheng, er at de beslutninger forvaltningen fatter, sorterer under formell lov. Det følger dermed av lex superior prinsippet at forvaltningen generelt er bundet av formelle lover. Eckhoffs syn fremstår dermed ikke så ulikt, ved at han fremholder at kompetansens grenser ”i alle tilfelle (må) klarlegges i lys av det samlede sett av rettsregler 92) som kan ha betydning for dens omfang”.
«at kommunens matrikulære normering må være rettmessig, og altså leses i lys av det samlede sett av rettsregler. »

91 Graver (1996) s. 160.
92 Eckhoff (2010) s. 385.

Altså ikke bare premissene i Matrikkeloven, ALLE lover som sier noe om saksbehandlingens premisser, PBL § 26-1 om privatrettslige forhold de ikke skal bry seg om, Forvaltningsloven til og med.

«Et krav om å få fradelt en parsell man er eier av, må anses som utøvelse av eiendomsrett som ikke er gjenstand for foreldelse etter foreldelsesloven, se blant annet Kjetil Krokeiede, Foreldelse ved overføring av eiendomsrett til fast eiendom, LOR-2005-3, punkt 3.11 side 31.

()
I Sivillovbokutvalets innstilling, NOU 1988:16 Rådsegn 14 – Eigedomsgrensen og administrative inndelingsgrenser, slås det i del III punkt 2.2 Eigedomseininga (side 43) fast at «[i] norsk rett har ein akseptert private avtalar om overføring av eigedomsrett til delar av eigedom. Dette har ført til at det eksisterar tomter og andre eigedomseiningar som ikkje er formelt frådelte og registrerte som eigne eigedomseiningar.»
https://lovdata.no/pro/#document/LBSIV/avgjorelse/lb-2021-22575

Juridisk filosof: Eva V. (Eksorcister kan nok trenges for å drive demonene ut av politikere og jurister)

At intelligensnivået er synkende hos norske dommere er beklagelig, advokaters korrupte naturer for lovløshet, er ganske statisk, jevnt over samme labre nivå den har vært i tusenvis av år siden de «Skritflærdes» bravader i Bibelen. Det skyldes at dommere rekrutteres KUN fra jurist-miljøet. Det sunne folkevett som gikk tapt med juryordningen er tapt i den utdanning. Juridikum-kollegialitetene råder idag.

De har heller ikke en eneste dag med bevisvurdering, det advarte professor Bratholm og Ståle Eskeland om allerede i 2008. Jurister og dommere er like dum på dette som de alltid har vært, ingenting har blitt gjort siden artikkelens dato (2008);

Anders Bratholm skrev boken ‘Justismord og rettssikkerhet‘ sammen med Ståle Eskeland, de mener dener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. «Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige», skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».»

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/3WOmq/mener-jurister-og-politifolk-maa-laere-bevisvurdering

Dommere, advokater og politifolk er fremdeles like lovløst idioter, gidder ikke lære seg noe som helst. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har besluttet at bevisvurdering er ikke så nøye for hans mannskap.

Stakkars oss borgere som er nødt til å være utsatt for juristers pengemaskin, til sin stands gjensidige berikelse først og fremst fungerer domstolene per idag. Deres dommer kolleger svært sjelden kutter i deres inflaterte regninger og sakskostnader eller stanser deres vidløftiggjøringer for profittmaksimering etter min erfaring.

Eva og Marie, drømmen om hva min datter kunne ha vært, bærer sitt kors med stolthet, om den ugudelige og løgnaktige (de to henger sammen, Joh. 8:44) dommer Rørstad i domstolen ikke ville det annerledes. En sønn er en velsignelse, en slik datter er en juvel. Må han og de andre bolsjevikske urettskaperene brenne i sitt eget Helvete.

Julaften hele året for Guds folk. For kristne er utfordringen å se urettens ondskap som utbrer seg viktigst, ikke alltid å klare løse den. Så vi ikke tar det onde for å være godt. Og støtter dem. De som elsker denne verden slik den fremstår og ikke protesterer, mot ondskapsfulle mennesker, den som tier samtykker, vil få sitt ønske for evigheten tilfredstilt, å dele den neste verden også med løgnaktige ondskapsfulle mennesker, siden de personene elsker og velger ved sin taushet å ha det slik, og med det velsigner urettskapernes aktiviteter og de helveter de skaper for mennesker. For menneskerasen som startet med Abraham, var RETTVISHETEN hva som gjorde at Abraham og hans ætt fant og vant favør hos Gud. Alle kristne – alle åndelige barn av Abraham av samme RETTFERDS  ånd – som tar avstand fra urett og ondskap kan se frem til den neste verden etter Guds standard er langt å foretrekke, fremfor dette rottehull av satanisk «humanistisk» bolsjevisme samfunn opprettholdt og næret ved urett, løgn og bedrag;

Marie Wegener – Oh holy night

Spread the love

Legg igjen en kommentar