Spørsmål: Samfunnet og media ser ut til å prøve å overbevise alle om at menn bør gi kvinner blomster hvis de prøver å vise hengivenhet.
Men er det bare mediedrevne falske nyheter i en tid med alternative fakta? Bør jeg prøve å finne på en annen tilfeldig gave, som et stearinlys, for å vise at jeg er kreativ eller ukonvensjonell?
A: Nei, dummy.
I den siste utgaven av Journal of «No Duh» Science for Idiots* ble det vist at kvinner virkelig liker å få blomster, det øker deres lykke bokstavelig talt i flere dager, og blomster resulterer til og med i kognitive forbedringer hos eldre populasjoner.
Dessuten ser det ut til at blomster har spesielle effekter som andre gaver ikke har. Bare kjøp de dang blomstene.
INTRODUKSJON
Blomster tjener ingen hensikt for mennesker. I det minste er det den logiske konklusjonen – du kan ikke spise dem, og de er ikke spesielt nyttige som ressurser. Noen har medisinsk verdi, men ikke de fleste av de populært dyrkede variantene.
Likevel har mennesker brukt tusenvis av år på å dyrke blomster uten andre formål enn estetikk og duft.
Imidlertid antyder en evolusjonsteori at noen estetiske ting, som å dyrke blomster, er fordelaktige bare på grunn av de positive følelsene de genererer.
Med andre ord, folk var mer sannsynlig å overleve hvis de stoppet for å lukte på rosene – for å nyte de vakre tingene i livet. Dette forårsaker positive følelser, og de er gunstige for mennesker for å overleve.
I tillegg kan det være en strategi for blomstene også. Det er mer sannsynlig at vakrere blomster blir dyrket av mennesker, og dermed øker deres overlevelsesstrategi også!
Noen forskere forsøkte å teste nøyaktig hva effektene av blomster i menneskelig atferd kan være, og resultatene ble publisert i tidsskriftet Evolutionary Psychology i 2005.
STUDIE 1
Forskerne søkte først å se effekten av å gi kvinner blomster. Resulterer det i ekte lykke, eller falsk/påstått lykke?
For å finne ut om lykken er ekte, forklarte forskerne forskjellen på forskjellige smil.
«Duchenne smiler» (oppkalt etter oppdageren deres, Guillame Duchenne på midten av 1800-tallet) er en type smil som har blitt identifisert i forskning som en ekte indikator på lykke. Det forekommer hos spedbarn, barn og voksne. Det er preget av sammentrekning av både den zygomatiske hovedmuskelen og orbicularis oculi-muskelen.
I klartekst er det et smil som løfter munnvikene, løfter kinnene OG skaper kråketær i øynene. Det er et bredt smil med hele ansiktet.
Ikke-Duchenne-smil involverer bare munnmusklene.
Duchenne-smil ser ut til å være nesten fast koblet til menneskelig atferd og indikerer gjensidig lykke og prososial atferd.
De ble forhåndsintervjuet om ulike personlighetstrekk og demografiske egenskaper.
147 voksne kvinner ble rekruttert i New Jersey og valgt ut for ansiktsuttrykk og bredere spekter av emosjonelle responser.
Forskerne gikk deretter til Society of American Florists og valgte, etter konsultasjon, nøye ut en bukett med blandede blomster som har en rekke farger og lukter og som er maksimalt effektiv for å fremkalle lykke (så vidt de kunne fortelle).
De fant også noen andre vanlige gaveartikler:
En frukt/godterikurv
Et stort, multi-ond, duftende stearinlys
Deltakerne ble fortalt at de ville være en del av et eksperiment og at de nødvendige gjenstandene for eksperimentet ville bli levert hjemme hos dem.
Når varene ble levert, ble gaven (enten en bukett, godterikurven eller stearinlyset) presentert for deltakeren, og en andre observatør vurderte deltakerens smil.
Deretter svarte deltakeren på en rekke stemnings- og andre spørsmål.
Tre dager senere ble deltakeren intervjuet på nytt med åpne spørsmål for å fastslå effekten av gaven.
INGEN av foredragsholderne, observatørene eller intervjuerne var klar over formålet med eksperimentet (så de var ikke partiske til å se ting som ikke var der).
RESULTATER:
Hvor mange av deltakerne reagerte på blomstene med et ekte, Duchenne-smil? ETT HUNDRE PROSENT.
En effekt blir ikke sterkere enn dette, folkens.
Godterikurven hadde en suksessrate på 90 % og lyset hadde en suksessrate på 77 %.close
Også dette endret seg etter alder: eldre mennesker likte fruktkurvene mer, og yngre mennesker smilte mer generelt.
I det andre intervjuet opplevde bare de kvinnene i blomstergruppen en økning i positive følelser etter 3 dager.
Noe av årsaken til forskjellen kan være at deltakerne var i stand til å vise blomstene i et fellesrom som stuen eller spisestuen, og dermed øke effekten over flere dager.
Det var mer sannsynlig at stearinlys ble plassert i private områder, og godterikurver forsvant etter hvert som innholdet ble konsumert.
STUDIE 2
Gjelder denne effekten både menn og kvinner?
Forskerne forsøkte å gjenskape eksperimentet på en annen måte – i en offentlig heis.
Noen assistenter fikk i oppdrag å stå i en universitetsheis og vente på at en person skulle komme inn alene. Tilfeldig ble en assistent bedt om å gjøre en av fire ting:
Presenter personen med en enkelt tusenfryd fra en kurv med blomster. Kurven hadde et skilt som sa «Gratis blomster/gave! Society of American Florists støtter tilfeldig Act of Kindness Day! Folk vil motta blomster/gaver tilfeldig i heisen. Du kan gi godheten videre!»
Hold kurven med blomster, men ikke gi personen en.
Presenter personen med en kulepenn med universitetslogoen på ut av en kurv (denne kurven nevnte ikke Society of American Florists).
Gjør ingenting.
Deretter ble individets respons målt og notert av den andre assistenten.
122 individer ble registrert for denne studien (omtrent halvparten mann/kvinnelig).
RESULTAT:
Personene som mottok blomster, viste de høyeste nivåene av positive sosiale responser (bemerkninger, gester, ansiktsuttrykk) av enhver gruppe.
Dette gjaldt både menn og kvinner, men spesielt kvinner.
Faktisk viste kvinner som fikk en blomst de høyeste positive sosiale vurderingene av noen annen gruppe uansett tilstand.
Ikke overraskende hadde folk som så kurven, men ikke ble tilbudt en blomst, den mest negative responsen.
STUDIE 3
Denne studien gjenskapte disse resultatene i et aldershjem blant seniorer.
113 eldre på aldershjem hadde et intervju om humøret og generelle egenskaper. I det intervjuet fikk de enten en:
Blandet blomsterbukett, som den i studie 1
En monokromatisk gul bukett
Eller ingen blomster i det hele tatt.
Et oppfølgingsintervju ble gjennomført 2-3 dager senere.
Noen eldre fikk en ny bukett i det andre intervjuet.
Spesielt inkluderte intervjuene også målinger av kognitiv evne – spesifikt hvilke detaljer om blomstene og generelle hendelser i studien de kunne huske. Dette var en måling av hukommelsen.
RESULTATER:
Nok en gang ble det vist at blomstene økte positiv stemning for seniorene.
Mottak av blomstene andre gang fikk et løft i poengsummen deres for lykke (lavere nivåer av depressive symptomer).
Spesielt de som mottok blomster hadde bedre minner fra hendelsen – blomstene så ut til å øke deres kognitive ferdigheter.
KONKLUSJON/TOLKNING
Hva kan vi lære her?
Blomstereffekten er ikke en myte. Kvinner elsker blomster. Det er en ekte reaksjon, den kan ha evolusjonære røtter, og blomster ser ut til å være bedre enn noen andre vanlige gaver til å fremkalle denne responsen.
Men det er ikke alt – denne effekten fungerer for både menn og kvinner, OG seniorer.
For seniorer ga blomstene dem til og med et løft i deres kognitive ferdigheter – spesielt episodisk hukommelse.
